Velkommen til Laboratoriet
Denne siden inneholder en brukerveiledning iblandet noen kildekritiske hensyn. Merk at vi fortsatt gjør forbedringer på nettstedet.
I Laboratoriet kan du utforske Norges historiske befolkningsdata på flere måter. Velg et folketellingsår for å få et sammendrag som inkluderer totalbefolkning, antall barn i alderen 0-14 år, den arbeidsføre befolkningen definert som de i alderen 15-64 år og eldre i alderen 65 år og over. På grunnlag av disse tallene beregnes den totale forsørgerbrøken.
Den interaktive befolkningspyramiden viser aldersfordelingen i femårige aldersgrupper med separate tall for menn og kvinner. Bruk rullegardinmenyen helt øverst i bildet for å bytte mellom år og se hvordan alders- og kjønnsfordelingen har endret seg over tid. x-aksen viser antall personer, og y-aksen viser aldersgruppene. Stolpene starter ved 0 i midten og strekker seg ut basert på antall personer i aldersgruppe. For eksempel: hvis en stolpe for kvinner når 100 000-merket, viser det at det er 100 000 kvinner i denne aldersgruppen.
Har du noen gang lurt på hvor mange ugifte det var i 1865, og hvordan antallet fordelte seg på alder og kjønn? Svaret finner du ved å velge 1865-tellingen i rullegardinmenyen øverst på siden. Filtrer deretter på sivilstatus i rullegardinmenyen «Filtrere på variabel», og velg «ugift» blant boksene til høyre. Er det noe som overrasker deg i resultatet? Hvis du holder musepekeren over en av alderssøylene, får du opplysninger om antallet. For eksempel var det 12 031 ugifte kvinner sammenliknet med 9 612 ugifte menn i aldersgruppen 35-39 år. Hvis du ønsker å se nærmere på kombinasjoner, for eksempel «gift» og «ugift», kan du hake av for flere bokser.
Vi har også tatt med et utvalg av de vanligste yrkesgruppene. Her har vi valgt de vanligste yrkene i 1910-tellingen, men du kan også velge andre folketellingsår for å se hvordan yrker som var mest utbredte i 1910 var representert i de øvrige folketellinger. Velg «Yrke» under «Filtrere på variabel». På samme måte som for «Sivilstatus», kan du studere alders- og kjønnsfordelingen for ett eller flere yrker ved å hake av for boksene «Forretning og butikk», «Tjener», osv.
Før du går videre, vil vi gjerne forklare litt om hva som skjuler seg bak yrkeskategoriene. Hvis vi tar utgangspunkt i kategorien «Forretning og butikk», så er ikke det en yrkesbetegnelse folketelleren registrerte, men en kategori som er opprettet i ettertid. Vi har bruk et internasjonalt klassifiseringssystem som heter HISCO-NAPP, og dette systemet skaper orden i dataene ved at nærmere 300 000 ulike yrkesopplysninger i 1910-tellingen er fordelt på om lag 550 yrkeskoder. Kodene gjør det mulig for forskere å sammenlikne data over landegrenser og over tid. Ser vi på hva folketelleren faktisk noterte som yrke for personer i kategorien «Forretning og butikk» i 1910, består kategorien av 8 321 unike yrkesopplysninger, der den mest bruke betegnelsen var «handelsbetjent». En nokså vanlig betegnelse var «expeditør», og en mindre vanlig betegnelse var «pilledame». I 1910, var det 7 963 menn og 12 759 kvinner registret med yrke innenfor «Forretning og butikk». Kan du finne ut antallet i 1865? Når du har funnet svaret, så har jeg ett spørsmål til: Er endringen du ser en faktisk endring, eller skyldes den endringer i registreringspraksis?
La oss ta en annen kategori og hake av for «Syer». Befolkningspyramiden viser en overveiende andel kvinner i denne yrkeskategorien, men vi kan også ane noe farge på siden av pyramiden som er viet menn. Hvis du nå klikker på «Syer kvinner 1910», så fjerner du kvinnene fra pyramiden. Samtidig endres intervallene på x-aksen, slik at vi får et tydeligere bilde av hvor mange menn - og i hvilke aldersgrupper - som var registrert som «Syer».
Som vist med yrkeskategoriene, bør du undersøke hvilke opplysninger som ligger til grunn for de ulike kategoriene. Dette er god forskningspraksis, og spørsmålet du bør stille deg er hvorvidt klassifiseringen gir mening for forskningsspørsmålet ditt.
Bli en HistLab-detektiv - svarene finnes i Laboratoriet.
[1] Vi bruker kjønn slik det er registrert av folketellerne i de historiske folketellingene (mann/kvinne). Disse historisk betingede kategoriene fanger ikke opp ikke-binære identiteter og samsvarer ikke nødvendigvis med personers egen kjønnsidentitet; den historiske befolkningen omfattet utvilsomt f.eks. transpersoner, men dette lar seg ikke identifisere systematisk i disse dataene.